Vil at bransjen stiller krav til kjønnsbalanse 

- Når situasjonen er alvorlig, synes jeg noen må “bestemme noe strengt”, sier Christine Dancke.

Den profilerte DJen, musikkanmelderen og programlederen var moderator da Gramo, AKKS og Balansekunst inviterte til panelsamtalen “Slutt på pekeleken –hvordan fikse kjønnslikestilling i musikkbransjen” under by:larm i midten av september.  

- Jeg synes det er spennende å ta grep hva økonomi angår. For eksempel bør man stille krav til mangfold når man deler ut penger. Næringslivet gjør det jo, så kanskje plateselskaper, de som styrer støtteordninger og andre med penger og makt i musikkbransjen også skal stille krav, for å endre sin egen bransje, sier Dancke.  

Musiker, leder for plateselskapet 3 Millimeter og nestleder i NOPA, Samsaya Sampda Sharma, var også blant paneldeltakerne. Hun mener de forskjellige aktørene i bransjen må utvikle standarder for hvordan de arbeider med kjønnsbalanse og mangfold.  

 - Jeg tror det er viktig å se hva man leverer på. Det holder ikke å henvise til FNs bærekraftsmål for det er så stort. Vi må kunne bryte det ned og spørre: "Hva slags organisasjon er vi? Hvem svarer vil til? Hvem er våre medlemmer? Hvor kommer midlene våre fra?" Dette er et arbeid alle må gjøre for å gjøre det tydelig for seg selv hvordan de jobber for å gi plass til andre og nye stemmer, sier Sharma.  ‍

Vekket debatten  

Bakteppet for å sette likestilling på festivalprogrammet, er flere eksempler den siste tiden på hvordan kvinner blir stemoderlig behandlet i musikkbransjen. I april i år skapte det debatt da ingen kvinner ble nominert i kategorien “Årets låt” under Spellemannsprisen. Kort tid etter avslørte tall fra Vårt Land at kvinner ikke ble promotert på sommerens festivalplakater. 

Gramos årlige statistikk over hvilke artister og låter som spilles på radio, bekreftet dessuten at kun 2 av de 10 mest spilte artistene i 2022 var kvinner. Samtidig mottok menn om lag 80 prosent av vederlagene.  ‍

Må reflektere virkeligheten 

Det mener både Christine Dancke og Samsaya Sampda Sharma er svært problematisk.  

- Det er viktig at verden reflekteres i den musikken vi får. Og når såpass få kvinner er involvert i å lage den, når de mangler i alle ledd, så reflekterer det ikke den verden vi lever i. Det er hovedproblemet, sier Dancke.  

- Det handler jo om hvilke perspektiver vi får inn, hvilke historier vi forteller, sier Sharma. - Det påvirker hvordan vi tillater oss å være som mennesker. Hvis jeg sitter i et rom med folk som bare er lik meg, så lurer jeg meg selv. Jeg går glipp av noe.  Derfor bør man ha mangfold med i musikken, ja, i alt man driver med egentlig.  ‍

Rom for hele mennesker 

Sharma sier at nye og flere stemmer stimulerer kreativiteten, og til syvende og sist gjør kunsten bedre.  

- Vi må skape rom for at folk kan være hele seg i det de driver med, i stedet for å tenke at de skal være fargeløse, kjønnsløse og følelsesløse. Det er en ukultur om man tenker at man må være på en bestemt måte for å drive med musikk. Vi må tørre gjøre tilpasninger og løfte frem nye rollemodeller for å skape rom. Så må man ta noen grep og si: “Ok, nå ser vi at vi sitter veldig med veldig mye av dette, av ett utrykk. Hva kan vi gjøre for å snu litt på det? Har vi invitert alle inn i rommet for å se på det?" Hvis det er noe jeg har opplevd i mitt arbeid, så er det at hver gang vi tar inn en ny stemme, et nytt perspektiv, så blir vi så inspirert og ser ofte noe nytt!‍

En ond spiral 

Blant tilhørerne under paneldebatten på by:larm var daglig leder i Gramo, Kim Skarning Andersen. Han mener kjønnsdebatten er viktig for bransjen, men at det ikke finnes en enkel løsning. 

- Det man fremdeles sliter med, og som man forsøkte på by:larm, er å bli enige om helt konkrete tiltak, som gir ønsket effekt. Et viktig tiltak er nettopp å snakke om det, slik at det kommer opp i bevisstheten, men det må nok gjennomføres noen systematiske endringer også, sier han.  

Gramos oppgave er å kreve opp vederlag til musikere, artister og plateselskap. I tillegg produserer Gramo årlig statistikk over hva som spilles på norsk radio. Andersen håper de gjennom dette bidrar til å opplyse bransjen om hvordan kjønnsbalansen er i ulike ledd.

- Vi ser det tydelig i både utbetalinger fra Gramo og i musikkstatistikken at det fremdeles er en vei å gå for å sikre bedre kjønnsbalanse. Det er fremdeles høyere utbetalinger til menn, det er flere mannlige artister og produsenter og det er et flertall menn som bekler viktige posisjoner i bransjen vår.

Tjent med å snakke om det

Siden Gramos rolle først og fremst er en kollektiv forvaltningsorganisasjon, vil Andersen være forsiktig med å uttale seg om konkrete forslag, som for eksempel å stille betingelser om kjønnsbalanse for å motta offentlig tilskudd og finansiering.

- Det er i såfall en politisk beslutning, og ligger utenfor Gramos mandat og virkeområde. I filmbransjen, som jeg tidligere har jobbet i, er det imidlertid mer vanlig å stille denne type krav. For eksempel har Norsk Filminstitutt stilt krav om 40 prosent kvinner i de sentrale rollene foran og bak kamera for å kunne motta tilskudd og finansiering. Om det er hensiktsmessig og ønskelig for musikkbransjen å gjøre noe tilsvarende, vet jeg ikke. Jeg tror imidlertid hele bransjen er tjent med at det fortsatt snakkes om kjønnsbalanse og mangfold, og at det gjøres konkrete tiltak som virker, sier Andersen. 

‍