Skaper et “felles språk” for musikkdata

-Standardisering av dataformater og kvalitet på metadata høres kanskje litt tørt og kjedelig ut, men det er helt essensielt for oss som kollektiv forvaltningsorganisasjon og for rettighetshavere i inn- og utland sier daglig leder i Gramo, Kim Skarning Andersen.

Gramo jobber aktivt med DDEX, blant annet gjennom å implementere RDx (Recording Industry Data Exchange) som er en egen hub for datautveksling mellom plateselskaper og kollektive forvaltningsorganisasjoner i verden, basert på DDEX.

En standard for datautveksling

Digital Data Exchange (DDEX) er en internasjonal non-profit organisasjon, som utarbeider standarder for å utveksle digital informasjon som meldinger, filformater, forretningstransaksjoner og kommunikasjonsprotokoller. Rett og slett et felles dataspråk som alle kan lese og forstå.

-Som med alle standarder handler det om å øke effektivitet og redusere kostnader, sier Mark Isherwood, som representerer DDEX.

- Da iTunes kom i 2003, brukte hele industrien ulike formater for utveksling av data. Det var veldig ineffektivt. Alle måtte håndtere en rekke ulike formater, så det vi i DDEX gjorde var å redusere dette ned til et standardformat, så det er mindre kostbart og mer effektivt. Dataen flyter lettere.

‍

‍

Et sammensurium av formater

Relevansen for Gramo er ikke minst å sikre seg bedre informasjon om hvilke rettighetshavere som har krav på vederlag fra dem. Til det trengs det data fra en lang og kompleks verdikjede.

-Vi må ha informasjon helt fra musikkstudioet og frem til musikkbrukerne. Når ble innspillingen gjort? I hvilket land? Hvilket plateselskap eier masterrettighetene? Hvem er produsent? Hvilke artister og utøvere deltar? Dette er informasjon som skal deles globalt, både i og utenfor musikkbransjen, inkludert oss i Gramo. I dag deles denne dataen i ulike formater, og det skal ikke så mange feil tastetrykk til før det oppstår feil i innholdet eller at dataen ikke er mulig å tolke. DDEX forsøker å standardisere dette, slik at dataen som sendes ut kan tas imot og utveksles, uten at man må inn og korrigere den manuelt, sier Andersen.

Sikrer norske rettighetshavere

Isherwood mener man ved dette gjør informasjon om norske innspillinger mer tilgjengelige for aktører over hele verden.

-Hvis for eksempel en japansk aktør, en radiostasjon eller lignende, identifiserer bruken av en norsk innspilling, kan de enkelt sikre at pengene går tilbake til de riktige rettighetshaverne. Det skjer antakeligvis ikke veldig effektivt per i dag. Men når alle systemene snakker samme språk, skjer dette enkelt. Og på sikt vil det gi økt effektiviteten, reduserte kostnader og forhåpentligvis også økt fortjeneste, sier han.

‍

Mindre sårbare for menneskelig feil

I Gramos kjernesystem er det registrert med enn 1 million ulike innspillinger og det er årlig mer enn 50 000 små og store endringer i rettighetsdata. Dermed brukes det mye ressurser på både å laste inn, registrere og ikke minst kvalitetssikre data i systemene. Andersen mener nettopp bruk av DDEX gjennom hele verdikjeden vil effektivisere dette arbeidet.

- Hvis den enorme mengde data som vi behandler hvert år er tilgjengelig i et felles system med et felles «språk» blir det enklere å prosessere data og avdekke feil og mangler. For eksempel sitter både Gramo og Nasjonalarkivet med store databaser med norsk musikkrepertoar, som vedlikeholdes og oppdateres på hver sin kant. Gjennom bruk av DDEX, vil vi kunne utveksle og distribuere denne dataen mellom oss og ikke minst med andre aktører i både Norge og resten av verden, sier Andersen.

En internasjonal bransjestandard

Siden oppstarten i 2006 har DDEX langt på vei blitt en bransjestandard, og brukes nå av sentrale aktører som Spotify, Google, Apple, Universal, Sony og Warner. Nå er også Gramo på denne listen.

Ifølge Andersen, handler DDEX ikke bare om effektiv datautveksling og kvalitet. Det handler også om å etterleve krav til åpenhet:

- Både rettighetshavere og offentlige myndigheter skal kunne kontrollere og ettergå arbeidet vi gjør i Gramo. Det innebærer at vi må kunne gi fullt innsyn i hvilke data vi har registrert og hvilke data vi har brukt som grunnlag for vederlaget vi utbetaler.