Hei, vil du gi tilgang til informasjon om hvordan nettsidene blir brukt?
EN
NO
Gramo Logo
Medlemskap
Bedrift
Om Gramo
Kontakt oss
Aktuelt
Infosenter
Logg inn
Bli medlem
Medlemskap
Bli medlem
ISRC
Utbetaling
Utbetalingskalkuator
Hjelp for medlemskap
Bedrift
Gramo for bedrifter
Priskalkulator
Hjelp for bedrifter
Om Gramo
Om Gramo
Årsmøte
Statistikken
Åpenhetsrapport og årsrapport
Arv
Klage
De tre medlemmene i bandet No.4
publisert
19.10.23

Kunstig intelligens vil endre musikkbransjen

Tusen nye Karpe-låter hver eneste dag? Med polka-rytmer og Britney som korist, alt tilpasset din egen sinnsstemning? - Det eneste som hindrer det er jussen, sier Ankit Desai. Han mener AI vil forandre alt.

-Akkurat som da internett kom, vil kunstig intelligens endre hele verdikjeden. Det skaper nye problemstillinger, ikke minst for musikk-skapere og rettighetshavere om hvordan de påvirkes av nye verktøy for AI og AI-genert musikk, sier Ankit Desai.

Ankit Desai scanner nettet på jakt etter uoppdagede talenter.

Skanner nettet for talent

Desai er grunnlegger og daglig leder i SNAFU Records. Plateselskapet har base i Stockholm og Los Angeles og har gjort seg bemerket ved at de skanner digitale plattformer som Spotify, YouTube og SoundCloud for å oppdage nye, musikalske talenter. Selv har Desai ingen ambisjoner om å bruke AI for å skape ny musikk, men andre har det og de bruker verktøy som Voicify og Uberduck for å gjøre det.

“JohnnyCash sings Barbie girl”

Dette har resultert i kuriøse lydspor av Johnny Cash som synger “Barbie Girl”, Frank Sinatras “Gangsters Paradise”  – eller “Wonderwall” med det noe usannsynlige duettparet Donald Trump og Joe Biden. Disse er kanskje mest av alt komiske, men de demonstrerer samtidig noen av mulighetene som finnes i AI.

Johnny Cash i en Barbie-verden // AI-generert bilde ved hjelp av Wonder.

Trener på musikk som finnes fra før

Ved å benytte enorme mengder eksisterende musikk innenfor ulike stiler og sjangere, kan maskinlæringsalgoritmene trenes til å gjenskape akkorder, melodier, rytmer, instrumenter og stemmer fra ulike artister, og slik skape helt ny musikk i samme stil. Desai mener dette vil gjøre det lettere for alle å skape musikk.

Gjør musikkproduksjon tilgjengelig

-Hvis man ser på topplisten på Billboard, for eksempel, så har en gjennomsnittlig låt 3,4,5 låtskrivere, fordi å lage låter som er så bra krever at man er flink på mye. Man må ha en god produsent, være god på tekst, melodi, til å synge, og det er vanskelig å være verdensmester på alt. Men ved bruk av AI kan man erstatte 2 eller 3 av disse rollene, så det blir mye mer tilgjengelig for folk å skape bra musikk. Jeg tror det er der den største endringen kommer til å skje, sier Desai.

Musikkonsum blir personalisert

Teknologien gjør det også mulig, slik eksemplene over viser, å skreddersy musikk til den enkelte konsumentens ønsker, innfall og sinnsstemning. Dette er ikke bare en fremtidsvisjon. Det er mulig i dag, forklarer Desai.

-Det eneste som mangler er lovgivningen. Det handler om juss. Men ellers er alle puslespillbitene på plass. Der vi er på vei nå er at alle lyttere, alle konsumenter, kan få en helt personalisert opplevelse. Si at du liker Karpe og du er i litt dårlig humør, så kan AI generer en helt ny up-tempo Karpe-låt til deg. Eller 100! Men da må vi også sikre at min kompis, Chirag i Karpe får betalt for det ...

1000 nye låter av "Karpe"? // AI-generert bilde ved hjelp av Wonder.

Et usikkert juridisk landskap

Per i dag er det usikkert hvilke konkrete rettigheter Chirag har, dersom noen bruker AI for å lage nye Karpe-låter. Ny teknologi gir mange muligheter og med dem følger også nye juridiske problemstillinger, forklarer advokatfullmektig Silje Strandengen i CMS Kluge. Hun har spesialisert seg på opphavsrett.

-Blant spørsmålene jeg har sett på er bruken av data for opptrening av AI-modeller, altså at man bruker materiale som er opphavsrettslig beskyttet i disse modellene. Dessuten er det mye uklarhet rundt bruken av AI i en skapende prosess mer generelt. Er det i det hele tatt noen som får rettigheter til det som skapes? Og i alt dette er det mange under-problemstillinger og et komplekst, juridisk landskap, sier Strandengen.

Beskyttet datagrunnlag

Utfordringen er med andre ord ikke bare musikken som skapes med AI, men datagrunnlaget som ligger under.

-Man trenger store mengder data og man trenger relevante data av god kvalitet, for å trene disse AI-modellene. Problemet oppstår dersom denne dataen i utgangspunktet er opphavsrettslig beskyttet. Artister blir da redde for at man bruker deres verk og materiale, som de har skapt eller sunget, i en slik opptreningsprosess. Denne formen for teknologisk skapelsesprosess gjør jo at andre ved hjelp av AI kan generere veldig mange låter basert på ditt materiale, sier Strandengen.

Masseplagiat eller inspirasjon?

Problemet er ikke unikt for musikkbransjen. Nylig gjorde norske forfattere opprør da det ble avslørt at flere av dem, blant annet Jo Nesbø, Karl Ove Knausgård, Maja Lunde, Åsne Seierstad og nobelprisvinner Jon Fosse har blitt brukt for å trene AI-språkmodeller.

En innvending kan være at maskinene gjør det mennesker alltid har gjort, både når det kommer til litteratur og musikk: Lar seg inspirere av det eksisterende og produserer sitt eget.

Advokatfullmektig i CMS Kluge, Silje Strandengen er opptatt av hvordan opphavsrettslig beskyttet materiale benyttes i opptreningen av AI-modeller.

-Det er mange som sammenligner AI og nevrale nettverk, med hvordan vi mennesker ellers blir inspirert av kunst og kultur rundt oss. Man kan nok argumentere for at dette nettverket blir inspirert på samme måte som vi mennesker blir, samtidig mener jeg at det er noe ved teknologien her som medfører forskjeller. For eksempel antar man at det lagres digitale kopier av dataen idet man mater inndataen i det tekniske systemet. Mennesker vil heller aldri ha den kapasiteten en maskin har, så. Måten den lærer på og mengden musikk den kan skape, gjør dette litt annerledes, sier Strandengen.

Venter på EU

Hun har forståelse for musikere som er bekymret for at AI kan overta deres skaper-prosesser. Eller om de kan risikere at det skapes ny musikk basert påderes verk, uten at de kompenseres for det. Samtidig presiserer hun at AI, slik det benyttes i dag, alltid er menneskestyrt og at AI-modellen selv ikke tar initiativ til å skape verken musikk eller kunst.

-Mange etterspør retningslinjer og regler.  Vi har i dag ingen direkte reguleringer av AI og i Norge avventer vi ofte hva som skjer i EU. Det kan for eksempel komme rettssaker fra EU-domstolen, som sier noeom de vurderingene som skal tas. Eller det kan innføres regelverk som Norge også implementerer. Det skjer mye både innenfor EU og nasjonalt når det gjelder kunstig intelligens generelt. Det at mange kjenner på at regelverket henger etter, er i utgangspunktet ikke noe nytt når man har å gjøre med raskt utviklende teknologi.

Gramo er på saken

Bruken av kunstig intelligens berører også i høyeste grad Gramos arbeid for å ivareta rettighetene til norske artister, utøvere og produsenter.

- Vi arbeider aktivt med juridiske problemstillinger knyttet til AI og opphavsrett, og er involvert i europeiske fora, både på produsent- og utøversiden, nettopp for å drøfte hvordan dette skal håndteres i vår bransje. Vi ser frem til at det kommer et felles europeisk regelverk på plass, sier daglig leder i Gramo Kim Skarning Andersen.

Daglig leder i Gramo, Kim Skarning Andersen, sier kunstig intelligens vil stå høyt på agendaen i tiden fremover.

Automatiserte arbeidsprosesser

Bruk av kunstig intelligens er også på agendaen internt i Gramo, for å se på muligheter for å automatisere krevende arbeidsprosesser, eksempelvis ved innlesning og tolkning av store datamengder hvor vår jobb er å koble innspillinger, rettighetshaver og vederlag sammen.

- Vi bruker enormt mye tid og ressurser på å finne riktig rettighetshaver, og utbetaler i dag mer enn 95% av vederlaget til individuelle rettighetshavere. Med mer enn 50 000 rettighetsendringer i våre systemer hvert år, er det interessant å se hvordan kunstig intelligens kan brukes til å automatisere en del av dette arbeidet. På den måten kan vi frigjøre kapasitet til oppgaver hvor vi trenger mennesker med hoder og hjerter, sier Andersen.

En brytningstid

-Vi er i en brytningstid, med stor usikkerhet, og utviklingen innen kunstig intelligens skjer enormt raskt. Vi må derfor ha et bevisst forhold til det, bygge kompetanse og jobbe aktivt inn mot bransjen og lovgiverne i tiden fremover, avslutter han.

Andre aktueltsaker

27.2.24

Gramo-penger til flere

Nye rapporter fra butikker, kaféer, treningssentre og lignende gjør at flere nå får utbetaling fra Gramo.

Les mer
27.2.24

Gramo-penger til flere

11.12.23

Gramos "juleutbetaling" på konto i dag!

Årets siste utbetaling fordeler 23,1 millioner til norske artister, produsenter og plateselskap.

Les mer
11.12.23

Gramos "juleutbetaling" på konto i dag!

9.11.23

Skaper et “felles språk” for musikkdata

Gjennom å ta i bruk DDEX-standarden for datautveksling av metadata, ønsker Gramo å sikre at utbetalinger til rettighetshaverne skjer både raskere, mer presist og med full åpenhet.

Les mer
9.11.23

Skaper et “felles språk” for musikkdata

Gramo for bedrifter

Bruker du musikk som er hørbar for dine kunder og gjester?

Se hva du må gjøre

Noe du lurer på?

Prøv gjerne vårt infosenter og se om du finner svar der. Hvis ikke – ta kontakt med oss.

Gå til infosenter